Fra 2026 må AI-generert innhold merkes i mange tilfeller i EU. Her er hva som endrer seg, for hvem det gjelder, og hva norske skapere bør merke seg om EØS-statusen.

Hva som endrer seg i EU

AI Acts åpenhetskrav (artikkel 50) — at det skal være tydelig at du snakker med en AI, og at dypforfalskninger (deepfakes) og syntetisk innhold skal merkes — gjelder i EU fra 2. august 2026. I Norge inntrer disse pliktene først når den norske KI-loven trer i kraft og AI Act er innlemmet i EØS (mål: sensommeren 2026, men forsinkelse er sannsynlig). Fram til da gjelder GDPR/personopplysningsloven. Beskriv dette som «på vei», ikke som om det allerede er bindende i Norge.

For hvem det gjelder

Det gjelder dem som lager og tilbyr AI-innhold: å merke syntetiske bilder, lyd og video i et maskinlesbart format, å oppgi deepfakes og å gjøre det tydelig at en chatbot er en AI. Det finnes unntak (kunstnerisk, satirisk verk).

I Norge (EØS)

Norge er ikke med i EU, men er med i EØS. EUs KI-forordning — AI Act (forordning (EU) 2024/1689) — er merket EØS-relevant, men er ikke i kraft i Norge per juni 2026: den er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, og den norske loven om kunstig intelligens er ikke vedtatt av Stortinget. Målet er at de norske reglene skal tre i kraft «sensommeren 2026» (et mål, ikke en fast dato). I mellomtiden styres KI i Norge av GDPR / personopplysningsloven (gjelder via EØS siden 2018) og sektorregler, med Datatilsynet som tilsyn. Si aldri at «Norge har ingen AI-lov», men heller ikke at AI Act «gjelder direkte som i et EU-land». Nkom er utpekt som nasjonal koordinerende tilsynsmyndighet for KI.

Åpenhet i det du lager

Vil du ikke bare teste en AI, men samle alt på ett sted (chat, automatisering og apper), finnes plattformer som osFoundry — en agentisk AI-plattform der du bruker din egen modell (BYO) og om du vil kan kjøre den i din egen konto.

Les også

Dette er generell informasjon, ikke juridisk eller skattemessig rådgivning. Regler, priser og frister endrer seg; sjekk offisielle kilder.