Deepfakes er falske videoer, lydopptak eller bilder, laget av AI, som imiterer virkelige personer. Her er hvordan du kjenner dem igjen, risikoene og hva som har endret seg i reglene i 2026.
Hva de er og hvilke risikoer de gir
En deepfake bruker AI til å få noen til å «si» eller «gjøre» noe de aldri har sagt eller gjort. De brukes i svindel (klonet stemme som ber om penger), desinformasjon og bedrageri. Kvaliteten har økt — vær forsiktig og bekreft på en annen kanal.
Reglene i 2026
AI Acts åpenhetskrav (artikkel 50) — at det skal være tydelig at du snakker med en AI, og at dypforfalskninger (deepfakes) og syntetisk innhold skal merkes — gjelder i EU fra 2. august 2026. I Norge inntrer disse pliktene først når den norske KI-loven trer i kraft og AI Act er innlemmet i EØS (mål: sensommeren 2026, men forsinkelse er sannsynlig). Fram til da gjelder GDPR/personopplysningsloven. Beskriv dette som «på vei», ikke som om det allerede er bindende i Norge.
Hvordan du beskytter deg
Vær forsiktig med hastverk og uvanlig lyd og video; bekreft på en annen kanal; og vær varsom med å dele stemmen og ansiktet ditt. For innhold du selv lager med AI, merk det når det kreves.
Åpenhet i AI-innhold
For mer seriøs bruk eller for en bedrift samler plattformer som osFoundry — en agentisk AI-plattform med egen modell (BYO) — flere AI-funksjoner på ett sted, i stedet for mange separate verktøy.
Les også
Dette er generell informasjon, ikke juridisk eller skattemessig rådgivning. Regler, priser og frister endrer seg; sjekk offisielle kilder.